Kavliprisforelesningene i nanovitenskap
Praktisk informasjon
Meld deg på til arrangementene her
Arrangementet er åpent for publikum, men krever påmelding.
Vil du bli kjent med årets prismottakere? Se Kavliprisens YouTube-kanal.
Prosjektleder: Eirik Lislerud
Kavliprisen er en internasjonal forskningspris som deles ut innen astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap. Målet med Kavliprisen er å hedre banebrytende forskning.
Astrofysikk
Vasily Belokurov, Amina Helmi og Rodrigo Ibata hedres for å ha avdekket fossile bevis for fortidige fusjoner som viser hvordan Melkeveien er bygget opp.
Nanovitenskap
Eva Y. Andrei, Pablo Jarillo-Herrero og Allan H. MacDonald hedres for grunnleggende arbeid som etablerte feltet twistronics.
Nevrovitenskap
Christine Holt, Kelsey Martin, Erin Schuman og Oswald Steward hedres for oppdagelsen av lokal proteintranslasjon i nerveceller.
Meld deg på til arrangementene her
Oslo
Mandag 31. august:
Parallelle prisvinnerforelesninger på Universitetet i Oslo:
10.00 - 12.15:
Kavliprisforelesningene i astrofysikk
10.00 - 12.15:
Kavliprisforelesningene i nanovitenskap
10.00 - 13.15:
Kavliprisforelesningene i nevrovitenskap
Foredragene holdes samtidig og publiseres på Kavliprisens YouTube-kanal i etterkant.
19.00 - 20.30:
Black Holes: The key to understanding the universe med Brian Cox og Jeffrey Forshaw
Tirsdag 1. september - NB, ny tid:
16.00 - 17.20:
Kavliprisutdeling i Oslo Konserthus 2026
19.00
Regjeringens offisielle Kavliprisbankett i Oslo Rådhus
Kansellert
Torsdag 3. september
12.00 - 22.00:
Astrofysikksymposium og middag
Kun for inviterte
Trondheim
Fred Kavli studerte fysikk ved NTH, i dag NTNU, i Trondheim. Dette er bakgrunnen for at prisvinnerne innen nanovitenskap og nevrovitenskap fortsetter feiringen av forskningen i Trondheim som gjester ved NTNU i siste halvdel av Kavliprisuka.
Les mer om Kavliprisuken og NTNU
Onsdag 2. september
19.00-:
Middag Erkebispegården
Kongsgårdsgata 1B, Trondheim
Kun for inviterte
Torsdag 3. september
10.00–15.00:
Parallelle nano- og nevrovitenskapssymposium
NTNU
Det Norske Videnskaps-Akademi utpeker prismottakerne etter anbefalinger fra tre uavhengige priskomiteer.
Per Barth Lilje, komitéleder for Kavlipriskomiteen i astrofysikk.
Mari-Ann Einarsrud, komitéleder for Kavlipriskomiteen i nanovitenskap.
Edvard Moser, komitéleder for Kavlipriskomiteen i nevrovitenskap.
Prisene er en del av et trepartssamarbeid mellom The Kavli Foundation i USA, Kunnskapsdepartementet i Norge og Det Norske Videnskaps-Akademi.
Kavliprisen består av én million amerikanske dollar per fagfelt i tillegg til en gullmedalje og et diplom.
Kavliprisen har så langt hedret 83 forskere fra 14 land – Østerrike, Kina, Tsjekkia, Frankrike, Tyskland, Japan, Litauen, Nederland, Norge, Russland, Sverige, Sveits, USA og Storbritannia.
Ti prisvinnere har mottatt Nobelprisen etter å ha mottatt Kavliprisen.
Eva Y. Andrei, Pablo Jarillo-Herrero og Allan H. MacDonald er årets Kavliprisvinnere i nanovitenskap. Mandag 31. august kommer de til forskningsparken ved Universitetet i Oslo, for å holde sine prisvinnerforedrag.
Praktisk informasjon
Meld deg på til arrangementene her
Arrangementet er åpent for publikum, men krever påmelding.
Vil du bli kjent med årets prismottakere? Se Kavliprisens YouTube-kanal.
Prosjektleder: Eirik Lislerud
Hva er Twistronics?
Kavli-prisen i nanovitenskap 2026 markerer oppdagelsen av at geometri alene kan omforme materialers elektroniske oppførsel på nanoskala. Ved å stable atomtynt materiale og legge inn en liten rotasjon, har forskere skapt et nytt felt innen nanovitenskapen kjent som twistronics. Dette vitenskapelige feltet representerer et paradigmeskifte der den geometriske vinkelen fungerer som en kontrollbryter for å designe helt nye materietilstander og kvanteegenskaper som tidligere var uoppnåelige.
Når to atomgitter legges oppå hverandre med en liten forskyvning, oppstår det et moiré-mønster, et nytt supergitter som dikterer hvordan elektronene beveger seg gjennom materialet. Ved spesielle rotasjonsvinkler, ofte kalt magiske vinkler, skjer det en dramatisk endring der elektronene mister nesten all fart og danner uvanlig flate bånd. I denne tilstanden slutter elektronene å oppføre seg som individuelle partikler og begynner i stedet å opptre kollektivt, noe som åpner for sterke elektron-elektron-vekselvirkninger.
Gjennom denne nøyaktige kontrollen over geometri har forskere klart å demonstrere fenomener som ukonvensjonell superledning, der elektrisk strøm flyter helt uten motstand. Denne evnen til å tune materialegenskaper ved hjelp av vinkler og lagvis stabling har gitt nanovitenskapen en kraftfull ny plattform for å utforske interaksjonsdrevne kvantematerialer. Systemet kombinerer enestående elektronisk justerbarhet med strukturell enkelhet på atomnivå, noe som har hatt en varig innvirkning på forskningsfeltet.
Fremtidens nanovitenskap
Etableringen av twistronics som vitenskapelig fagfelt har ikke bare utvidet vår forståelse av komplekse fysiske fenomener, men har også lagt grunnlaget for en ny måte å designe materialer på. Ved å bruke geometrisk justering som et verktøy har man fått tilgang til kvantefaser som tidligere var utenfor rekkevidde. Dette arbeidet danner fundamentet for videre utforskning av kvantefysikk og kan i fremtiden bli avgjørende for utviklingen av nye elektroniske og optoelektroniske teknologier.
Eva Y. Andrei, Pablo Jarillo-Herrero og Allan H. MacDonald er Kavliprisvinnere i nanovitenskap 2026. (Foto: LiwligNorway / The Kavli Prize)
Om prisvinnerne
Eva Y. Andrei (Rutgers University, USA): Regnes som den som etablerte twistronics gjennom sitt eksperimentelle arbeid i 2009. Ved å bruke scanning tunnellmikroskopi på suspenderte lag av grafen, demonstrerte hun at selv små variasjoner i rotasjonsvinkelen endret materialets elektroniske struktur fundamentalt. Hun identifiserte den spesielle "magiske" vinkelen hvor elektronene danner et uvanlig flatt bånd, og ga de første bevisene på fremvoksende korrelerte elektroniske tilstander.
Les mer om Eva Y. Andrei på Kavliprisens nettside.
Pablo Jarillo-Herrero (Massachusetts Institute of Technology, USA): Demonstrerte den brede betydningen av twistronics i 2018 gjennom sine eksperimenter med grafen-enheter stilt inn til den magiske vinkelen. Hans forskningsgruppe observerte for første gang superledning og korrelerte isolerende faser i disse systemene. Ved å vise at superledning kan oppstå i to svakt koblede grafenlag kun ved hjelp av rotasjonsvinkel og elektrisk styring, åpnet han en ny plattform for å utforske kvantematerialer.
Les mer om Pablo Jarillo-Herrero på Kavliprisens nettside.
Allan H. MacDonald (The University of Texas at Austin, USA): La det teoretiske fundamentet for twistronics i 2011. MacDonald utviklet en modell som beskrev hvordan rotasjon mellom lagene omformer den elektroniske båndstrukturen. Hans arbeid forklarte kvantitativt hvorfor flate bånd oppstår ved spesifikke magiske vinkler, og dette rammeverket har siden fungert som en veiviser for både teoretisk og eksperimentell utvikling innen moiré-materialer.
Les mer om Allan H. MacDonald på Kavliprisens nettside.