Bør begrepet demokrati avvikles?
Foredrag av Herman Cappelen
I "The Concept of Democracy" forsvarer jeg synet at enkelte begreper bør oppgis snarere enn forbedres. Demokrati er mitt hovedeksempel. Ordet har enorm prestisje, men gir oss ikke lenger et klart tankeobjekt. Når et forslag eller en institusjon kalles demokratisk, flyttes oppmerksomheten ofte fra hva ordningen faktisk gjør, til om den fortjener hedersbetegnelsen. Skaden er kognitiv: Ordet organiserer lojalitet mer effektivt enn tenkning.
Kuren er å gi slipp på demokrati som styrende begrep for politisk vurdering. Vi bør i stedet beskrive ordningene selv. Spørsmålet er hvem som har makt, og hvordan denne makten kan begrenses. Det spørsmålet gjør mer arbeid enn den nedarvede abstraksjonen.
Demokrati tilhører en større klasse prestisjefylte abstrakte substantiver der retorisk verdi har overgått kognitiv verdi. Rettferdighet og frihet er blant de mistenkte. Slike ord tilslører konflikt, belønner verbal lojalitet og lar talere unngå å si hva de faktisk vil beskytte og forhindre.
Moral- og politisk filosofi trenger derfor en mer ambisiøs opprydding. Vi bør være villige til å gi slipp på ord som ikke lenger hjelper oss å tenke klart, men først og fremst skaper lojalitet til en merkelapp.
Herman Cappelen er Chair Professor i filosofi ved University of Hong Kong, hvor han leder AI&Humanity-Lab@HKU. Han er grunnlegger av ConceptLab. Arbeidet hans ligger innen språkfilosofi, epistemologi, politisk filosofi, metafilosofi og filosofi om kunstig intelligens. Han er forfatter eller medforfatter av 13 monografier, blant annet Fixing Language, Making AI Intelligible og The Concept of Democracy. Han har vært medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi siden 2008.
