I september blir Oslo verdens smarteste hovedstad

Bilde

Under Kavliprisuka i starten av september møtes mange av verdens ledende forskere i Norge: Kanskje kan man hevde at Oslo er verdens mest kunnskapsrike by i denne uka? The Kavli Prize deles ut innenfor tre forskningsfelt og er på tilsammen 3 millioner dollar. 

Kavliprisen tiltrekker til seg også store internasjonale navn, som rockestjernen og professor Brian Cox, den verdenskjente breackdanceren Daniel Grindland og forskerkjendisene Moser og Moser. 

Fred Kavli – Norges ukjente filantrop

Da fysikeren, oppfinneren og forretningsmannen Fred Kavli (1927-2013) opprettet The Kavli Prize, ønsket han å støtte forskning som utvider vår forståelse av verden. Han løftet fram tre områder: Universets opprinnelse, nanoteknologiens minste strukturer og hjernens mest komplekse mekanismer. Kavli omtalte feltene «det store, det lille og det mest komplekse». Han bygde sin formue på fly- og romfart i USA i etterkrigstiden, etter studier i fysikk ved NTH (nå NTNU), før han utvandret fra Romsdalen til California på 1950-tallet.

Bilde

Fagområdene Fred Kavli ønsket at fremtidens forskere skulle utforske, krever moderne teknologi. I dag er bildene fra romteleskopene skarpe nok, mikroskopene nærgående og  lab-teknologien så kompleks at vitenskapsfolkene kan gjøre banebrytende forskningsfunn.  

Astrofysikk: Beviste at Melkeveien er en galaktisk kannibal

Rodrigo Ibata, Amina Helmi og Vasily Belakurov er Kavliprisvinnere i astrofysikk 2026.
Prismottagerne har bevist at vår egen galakse er det som er igjen etter enorme, kosmiske kollisjoner for milliarder av år siden.

Det gir et revolusjonerende nytt syn på hvordan universet ble formet. I flere tiår har man betraktet Melkeveien som en stabil og vakker spiral, men den nye forskningen har snudd opp-ned på den oppfatningen. Nå vet vi at dannelsen av Melkeveien snarere er en voldelig fortelling om galaktisk kannibalisering.

Bilde

Nanovitenskap: Etablerte det nye fagfeltet «Twistronics»

Eva Y. Andrei, Pablo Jarillo-Herrero og Allan H. MacDonald har etablert et helt nytt fagfelt som i dag kalles «Twistronics». Den nye disiplinen har navn etter kombinasjonen av “twist” og “electronics”. Dette fagfeltet kombinerer to eller flere atomiske lag som legges oppå hverandre samtidig som de vris.

Twistronics anses som noe helt nytt innen nanovitenskap fordi det åpner for nye muligheter for for eksempel innen superledere. Magien ligger i måten atomlagene vris i forhold til hverandre på, der forskerne har funnet en magisk vinkel. Dette gir igjen materialene helt nye egenskaper og er under utforskning nå. 

Bilde

Nevrovitenskap: Ny innsikt om hukommelse: Nerveceller danner proteiner der de trengs

Oswald Steward, Christine Holt, Erin Schuman og Kelsey Marting er blant de ti Kavliprisvinnere som kommer til Oslo og Trondheim i september.

De fire forskerne har sett på hvordan proteiner dannes lokalt i hjernecellene. Denne proteindannelsen forklarer hvordan hjernen jobber raskt. Slik kan vi lære noe nytt på bare minutter.

Nevroforskerne har med dette utfordret det tradisjonelle synet på hvordan og hvor proteiner blir dannet i nervecellene. Forskerne håper at kunnskapen i framtiden vil føre til nye behandlingsmetoder for sykdomstilstander i hjernen.

Vitenskap forandrer verden 

Under Kavliprisuka holder Kavliprisvinnere og andre internasjonale forskere åpne foredrag og symposier, blant annet ved NTNU, Kavliinstitutt for nevrovitenskap i Trondheim og ved utvalgte lokasjoner ved Universitetet i Oslo. Med all respekt for tykke lærebøker, det er inspirerende å møte forskerne på forelesning eller på Kavli Prize YouTube-kanal. I september skal det nesten godt gjøres å ikke støte på en gallakledd prisvinnende forsker i Oslos gater. 

Bilde