Kroppen og roboten - ubehaget i den digitale kulturen

Bilde

Vårt forhold til teknologi og kunstig intelligens er blant vår tids viktigste spørsmål. Hvorfor stiller vi som samfunn så uskyldige og naive i møte med denne unike historiske situasjonen preget av raske, teknologiske omveltninger spør Bernhard Ellefsen i Morgenbladet. Han skriver at vi må tenke grundig over hvilken type menneskelighet KI-språket representerer og om teknologien gjør livet vårt bedre og friere eller ikke, om den skaper mening for oss. 

Disse temaene har filosof Arild Utaker gitt en dyptpløyende analyse av i boken Kroppen og Roboten – Ubehaget i den digitale kulturen som lanseres i disse dager. Han sier med filosofen Roland Barthes at vi står ovenfor den mest alvorlige av alle trusler, nemlig tapet av kroppen. 

Når flere og flere av de menneskelige egenskapene settes bort til maskiner, kan vår tenkende kropp miste sitt feste i det den gjør og derved mister vi også følelsen av virkelighet. Han har også spennende perspektiver på hvordan tapet av kroppen påvirker fenomener som narsissisme, depresjon og autisme.

Han tar i boken utgangspunkt i tre giganter som har revolusjonert våre menneskebilder og forstått at vi i utgangspunktet ikke er kognitive vesener, Charles Darwin (1811-1877), Sigmund Freud (1856-1939) og Ferdinand de Saussure (1857-1913). Vi kjenner ikke oss selv, vår art, våre drømmer, eller vårt språk. 

Ved hjelp fra filosofi, litteratur og myter viser Utaker hvordan en forståelse av seksualitet, arv, hukommelse, hånden, øyet, øret tilsammen danner en levende og sanselig subjektivitet som kan danne en grense mot det kunstige.

Møtet er åpent, men påmelding er nødvendig. Påmeldingsskjema finner du her