Bilde
Den norske genteknologiloven er hovedsakelig en implementering av EU-direktiver, og disse setter ganske snevre grenser for handlefriheten i Norge. Reguleringen stammer fra en tid da genmodifiserte organismer (GMO) var «genspleiset», dvs at organismene hadde fått satt inn gener fra andre arter. Majoriteten av verdens produksjon av f.eks. soya og bomull stammer i dag fra slike «klassiske» GMOer. Europa har en restriktiv GMO-regulering, der søknad om utsetting og omsetning krever omfattende dokumentasjon for å vise fravær av helse- og miljørisiko. Det er kun risiko som er relevant i forbindelse med godkjenning, ingen nytte-risiko-avveininger gjøres. Via genteknologiloven har Norge ekstrakrav til GMOer som gjør at vi kan nedlegge forbud mot GMOer som er risikovurdert og godkjent i EU. Norge har i praksis de strengeste GMO-reglene i verden.
Hvordan skal vi regulere GMO?
Med introduksjon av CRISPR genredigeringsteknologi i plante- og dyreforedling, er spørsmålet hvordan utsetting og omsetning av disse nye organismene skal reguleres. I Europa defineres alle som GMO, og må risikovurderes som det. Men hvordan risikovurdere en organisme som inneholder mutasjoner som kunne oppstått naturlig? Og hva har vi lært om risiko for miljøskade ved utsetting og bruk av klassiske GMOer, 30 år etter genteknologiloven og omfattende global dyrking?
Bioteknologirådet påpekte i 2018 et behov for å revidere GMO-reguleringen i Europa for å kunne differensiere mellom ulike typer GMOer.
Genteknologiutvalget leverte nylig NOU 2023:18 «Genteknologi i en bærekraftig fremtid», med høringsfrist utimo februar 2024.
Videnskaps-Akademiets utvalg for vitenskapsrådgivning, Bioteknologirådet og Tekna Biotek inviterte til åpent møte i Akademiet på Drammensveien tirsdag 30. januar 2024.
Snarvei:
Les rapporten Hva vet vi om risiko for miljøskade ved utsetting og bruk av GMO? (pdf) med sammendrag fra innleggene på møtet.
Genteknologiutvalget ble nedsatt av Solberg-regjeringen 30. november 2020. Mandatet fra utvalget var bl.a. å redegjøre for utviklingen av genteknologi, og komme med anbefalinger om regulering. Tirsdag 6. juni 2023 la Genteknologiutvalget ved utvalgsleder Anna Wargelius fram utredningen for politisk ledelse i Klima- og miljødepartementet.
Les rapporten Genteknologi i en bærekraftig fremtid
EASAC policy report – Les rapport (pdf – fra mars 2020)
The regulation of genome-edited plants in the European Union
Agriculture continues to face major challenges to deliver food and nutrition security at a time of increasing pressures from social and economic inequity and instability, population growth, climate change and the need to avoid further loss in ecosystem biodiversity. The production of more food, more sustainably, requires the development of crops that can make better use of limited resources and will contribute significantly to attaining multiple Sustainable Development Goals.
Les også ALLEAs rapport Genome editing for Crop Improvement (oktober 2020)
Ekspertgruppe:
• Inger Sandlie, professor i molekylærbiologi ved Universitet i Oslo
• Reidunn B. Aalen, professor i plantegenetikk ved Universitetet i Oslo
• Inger B. Ørstavik, Professor, Institutt for privatrett, UiO
• Petter Frost, direktør i Bioteknologirådet
Det Norske Videnskaps-Akademis ekspertgruppe for GMO, fra venstre:
Inger Sandlie (Foto: UiO), Reidunn B. Aalen (Foto: UiO v/Eva Dobos), Inger B. Ørstavik (Foto: UiO) og Petter Frost (Foto: Bioteknologirådet).
Det var full sal da Det Norske Videnskaps-Akademis utvalg for vitenskapsrådgivning inviterte til oppfølgingsmøte om GMO – genmodifiserte organismer – tirsdag 30 januar 2024.
Møtet ble ledet av professor Inger Sandlie, som også var faglig ansvarlig for programmet.
Oppsummeringen ble ledet av Bioteknologirådets direktør Petter Frost.
Program
12:30-13:00 Kaffe, mineralvann, frukt
13:00-13:05 Intro ved Inger Sandlie og leder i Bioteknologirådet Marianne Aasen
13:05-13:20 Inger Berg Ørstavik, Professor, UiO, orienterer om GMO-reguleringen i EU/EØS. Hun spør: Hvor fritt står Norge?
13:20-13:35 Raino Malnes, professor, UiO. Risiko og usikkerhet, og en nødvendig opprydning i bruken av begrepene
13:35-13:50 Monica Sanden, leder av Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) sin faggruppe for GMO:
Hvordan gjøres risikovurderinger av GMO i Norge og EU?
13:50-14:00 Tage Thorstensen, forsker, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO): Hva er forskjellen på klassiske transgene GMOer og genredigerte organismer? Bør genredigerte planter reguleres like strengt som GMO?
Ordstyrer: Inger Sandlie
Oppsummering: Ledet av Petter Frost
Opptak av møtet:
Se opptak av møtet på Akademiets YouTube-kanal.
Se presentasjonene som pdf-versjon her:
Inger Berg Ørstavik:
GMO-regulering i EU/EØS – hvor fritt står Norge?
Monica Sanden:
Hvordan gjøres helse- og miljørisikovurderinger av GMO i Norge og EU?
Tage Thorstensen:
Hva er forskjellen på klassiske transgene GMOer og genredigerte organismer?
Jeremy Sweet:
Environmental Impacts of GM crops
Anna Wargelius
Søknad om forsøksutsetting av genredigert steril laks
Kjetil Hindar
Miljørisikovurdering av genredigert laks utsatt i merd
Kjetill Sigurd Jakobsen
Om genetikk og fitness