Stamceller og regenerativ medisin

Det Norske Videnskaps-Akademi inviterte 23 november 2020 til webinar med temaet:
Trues medisinske fremskritt av mirakelkurer og press om raske godkjenninger?

Regenerativ medisin, der stamceller brukes til erstatning av celler og vev, er i dag etablert behandling ved noen definerte sykdommer, særlig de som behandles med benmargstransplantasjoner. For en del andre tilstander er regenerativ medisin i eller nær klinisk utprøving. Blant disse finner vi erstatning av ben, brusk, hud og hornhinner, erstatning av nerveceller ved Parkinsons sykdom, erstatning av netthinnens pigmentepitel, og konstruksjon av nye organer slik som urinblæren.

Samtidig har enkelte skandaler innen medisinsk forskning de senere år vært knyttet til behandling med stamceller.

Webinaret hadde som mål å belyse denne problematikken i et norsk perspektiv, og se nærmere på hvor norsk forskning på stamceller og regenerativ medisin står.

 

Snarveier:

   EASAC/FEAM-rapport      |      Foredrag internasjonal ekspert      |      Webinar om stamceller og regenerativ medisin

Del 1 – Internasjonal rapport

EASAC rapport: Challenges and potential in regenerative medicine

EASAC policy report  – Les rapport (pdf)

Regenerative medicine comprises various novel approaches to health care, representing a complex and heterogenous group of products, including those based on cell and gene therapy, aimed at tissue regeneration and repair. In this report, the European Academies’ Science Advisory Council (EASAC) and the Federation of European Academies of Medicine (FEAM) explore opportunities and challenges for regenerative medicine in the EU, focusing particularly on stem cells but also drawing more general conclusions for the field, with the objective of raising awareness and catalysing action by the scientific community, regulators, health services and public policy-makers.

EASAC and FEAM
The report is published by:

EASAC – the voice of independent science advice, mobilising Europe’s leading scientists to guide EU policy for the benefit of society. It brings together the National Academies of Science of the EU Member States, Norway, Switzerland and UK.

Les mer om EASAC:
https://easac.eu/

FEAM – Federation of European Academies of Medicine

Les mer om FEAM:
https://www.feam.eu/

 

Del 2: Internasjonal ekspert

Anthony Atala

Bilde

Professor Anthony Atala er en av verdens ledende forskere innen regenerativ medisin. Han er direktør for Wake Forest Institute for Regenerative Medicine og styreleder for Institute for urologi at Wake Forest School of Medicine i North Carolina, USA.

Professor Atala holdt hovedforedraget på webinaret, se foredraget på Akademiets YouTube-kanal:

 

 

Del 3: Ledende norske forskere

Stamceller og regenerativ medisin

Tilbake til topp

Regenerativ medisin, der stamceller brukes til erstatning av celler og vev, er i dag etablert behandling ved noen definerte sykdommer, særlig de som behandles med benmargstransplantasjoner. For en del andre tilstander er regenerativ medisin i eller nær klinisk utprøving. Blant disse finner vi erstatning av ben, brusk, hud og hornhinner, erstatning av nerveceller ved Parkinsons sykdom, erstatning av netthinnens pigmentepitel, og konstruksjon av nye organer slik som urinblæren. Samtidig har enkelte skandaler innen medisinsk forskning de senere år vært knyttet til behandling med stamceller.

Webinaret hadde som mål å belyse denne problematikken i et norsk perspektiv, og se nærmere på hvor norsk forskning på stamceller og regenerativ medisin står.

 

Vil du se opptak av webinaret?

Se opptak av webinaret på Akademiets YouTube-kanal:

 

Presentasjoner:

Olle Lindvall, Professor, Department of Clinical Sciences, Lund University
Challenges and potential in regenerative medicine (policy report from EASAC and FEAM) (pdf)
(Tidspunkt i opptaket: 6:50)

Rune Kjeken, Legemiddelverket
Regulatory Considerations on Regenerative Medicine; EU and National perspective (pdf)
(Tidspunkt i opptaket: 1:50:00)

Kamal Mustafa, Professor, Institutt for klinisk odontology, UiB
Status of Norwegian research in regenerative medicine -specialreferenceto bone regeneration& tissue engineering (pdf)
(Tidspunkt i opptaket: 2:05:25)

Goran Petrovski, Professor, Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus
Regenerative medicine in ophthalmology (pdf)
(Tidspunkt i opptaket: 2:15:50)

Helge Ræder, Professor og videdekan for innovasjon, Det medisinske fakultet, UiB
Towards diabetes cell therapy (pdf)
(Tidspunkt i opptaket: 2:24:20)

Hanne Scholz, Nestleder, Senter for fremragende forskning (SFF) – Hybridteknologi – "Organ on a chip", UiO og Oslo Universitetssykehus
What is the status of Norwegian research in regenerative medicine? (pdf)
(Tidspunkt i opptaket: 2:34:30)

Joel Glover, professor, Institutt for medisinske basalfag, UiO
A Norwegian bank of allogeneic iPS cells for clinical applications (pdf)
(Tidspunkt i opptaket: 2:45:20)

 

Del 4: Norsk oppsummering

 

EASAC-FEAM-rapporten Challenges and potential in regenerative medicine:
 

Stamceller og regenerativ medisin er betraktet som en av århundrets viktigste teknologier, og for mange sykdommer har denne teknologien potensial til å muliggjøre banebrytende behandlinger. Det grensesprengende og fundamentalt nye ved regenerativ medisin, er å gjenopprette normal organ- og vevsfunksjon ved å erstatte celler som har gått tapt ved skade eller sykdom. Tradisjonell medisinsk behandling ved slike tilstander har vært vevs- eller organtransplantasjon, erstatning med kunstige deler eller deler derivert fra dyr (hjerteklaffer, kunstige ledd) eller å gi pasienter hormoner eller andre signalstoffer som ikke lenger produseres (f. eks. insulin). Ved å lage vev og organer fra humane celler i laboratoriet, kan man oppnå en mer naturlig erstatning med potensielt langt bedre funksjon. Men kan denne medisinske utviklingen skades av urealistiske forventninger som utnyttes av useriøse aktører?  

Regenerativ medisin omfatter en rekke medisinske metodologier som fremmer erstatning av og/eller funksjonsgjenvinning i vev og organer. En arbeidsgruppe med ledende forskere på feltet ble opprettet av EASAC (European Academies’ Science Advisory Council) og FEAM (Federation of European Academies of Medicine) for å belyse problemstillinger knyttet til bruk av ulike typer stamceller til regenerativ medisin. Gruppen tok for seg potensial og utfordringer i et spenn fra grunnforskning til klinikk, og fra kommersialisering til etikk. Rapporten ble lagt frem i juni 2020, og inneholder anbefalinger til EU og de enkelte europeiske landene om hvordan innovasjon innen regenerativ medisin kan fremmes samtidig som pasienter kan beskyttes mot uregulerte behandlinger. 

Fire måter
Pasienter i EU- og EØS-området kan idag få tilgang til regenerativ medisin på fire måter:

1. Når terapiformen er testet og myndighetene har godkjent den 
2. Når man deltar i et medisinsk forsøksprosjekt
3. Når man har fått spesiell tillatelse til å få behandling som foreløpig ikke er godkjent for markedsføring 
4. Gjennom direkte kjøp, for eksempel på nettet, fra kommersielle aktører som ikke er godkjent av myndighetene.

Flere typer stamceller
Fordi stamceller og stamcelle-deriverte celler er så sentrale innen regenerativ medisin, er det viktig å være klar over at det finnes flere typer stamceller, med ulike egenskaper og bruksområder:

• Pluripotente stamceller (embryonale stamceller og induserte pluripotente stamceller, eller iPS celler) kan brukes som kilde til alle kroppens celletyper, som kan deretter brukes til pasientbehandling. Men pluripotente stamceller kan ikke selv brukes direkte til pasientbehandling, fordi de vil vanskelig kunne kontrolleres etter en transplantasjon.
• Somatiske stamceller fra bestemte organer kan gi opphav til et begrenset antall celler og kan i mange situasjoner brukes direkte til pasientbehandling. Benmargstranplantasjon benytter slike stamceller. De eksemplene som Professor Anthony Atala viste i sitt foredrag var også basert på bruk av somatiske stamceller.
• Mesenchymale stamceller er en undergruppe av somatiske stamceller og finnes i ulike typer bindevev. I tillegg til å kunne danne bindevev har de evne til å dempe immun- og betennelsesprosesser, og kan stimulere andre somatiske stamceller til å bli mer aktive.  

Samtlige stamcelletyper er blitt anvendt i godt kontrollerte kliniske forsøk, men også i kommersiell klinisk aktivitet tuftet på tvilsomt faglig grunnlag. I mange tilfeller har det vist seg at slike uregulerte behandlinger innebærer store kostnader for pasienten uten effekt, og potensialet for farlige, og i noen tilfeller livstruende, bivirkninger er ikke ubetydelig.

Fire søyler for politikkutforming 
EASAC-FEAM-rapporten understøtter fire søyler for politikkutforming på dette feltet, slik de ble presentert i en tidligere rapport om regenerativ medisin av Lancet Commission i 2018 (The Lancet, 03 March 2018, Volume 391, Issue 10123, Pages 813-910). Rapporten fra EASAC-FEAM understreker betydningen av: 

• bedre vitenskap
• bedre finansieringsmodeller
• bedre regulering
• bedre kommunikasjon med pasienter og allmenheten

Konkrete anbefalinger
Rapporten slår fast at regenerativ medisin vil ha stor betydning for fremtidige helsetjenester, og den presenterer en rekke konkrete konklusjoner og anbefalinger for trygg videreutvikling som bør følges både nasjonalt og internasjonalt:

1. Regenerativ medisin har et betydelig potensial når det gjelder fremtidig behandling av mange livsødeleggende helseproblemer, særlig der dagens muligheter for behandling ikke er tilfredsstillende.
2. Regenerativ medisin står ved terskelen til å kunne behandle en rekke kjente genetiske sykdommer, men ytterligere forskning kreves for å oppnå tilsvarende status når det gjelder andre sykdommer, særlig polygeniske sykdommer og arvelige degenerative sykdommer.
3. Det er avgjørende at forskning innen regenerativ medisin fremmes og støttes – fra grunnforskning og translasjonsforskning til kliniske forsøk. Dette fordrer for eksempel at EU og de enkelte europeiske landene støtter godt planlagte kliniske forsøk med pålitelige, objektive endepunkter, definert ved hjelp av etablert ekspertise.
4. Velbegrunnet og konsekvent regulering av kommersielle aktører er nødvendig, og reguleringen må baseres på reproduserbar vitenskap. Uregulerte tilbud innen regenerativ medisin må unngås.
5. Undervisning i regenerativ medisin bør være en del av den medisinske utdannelsen.
6. Pasientenes interesser må komme først. Det er essensielt at et robust vitenskapelig grunnlag finnes for klinisk intervensjon og for definisjonen av behandlingsendepunkter. Et avgjørende kriterium for pasienter som vurderer å gjennomgå nyutviklede behandlinger må være at de ikke forventes å dekke kostnaden for kliniske forsøk.    

Lovgivning omkring helsetjenester i EU og EØS er tillagt det enkelte medlemsland. I Norge vil utprøvende behandling som er eksperimentell og ikke i vanlig klinisk bruk kreve tillatelse fra Regional etisk komite (REK) og Legemiddelverket. Sistnevnte regulerer bruk av Advanced Therapy Medicinal Products (ATMPer), som stamceller og stamcelle-deriverte celler faller inn under. Eventuell genrevidering som foretas på stamceller må også godkjennes i henhold til genteknologiloven. 

Harmonisering av regelverk viktig
Samtlige nordiske land har aktive forskningsmiljø innen stamceller, og disse spenner fra grunnforskning til klinikk. 

EASAC-FEAM-rapporten understreker at fremtidig harmonisering av regulatorisk lovverk er viktig. Felles for de nordiske landene (som i andre land som UK og USA) er at godkjenning av ATMPer legges til det nasjonale legemiddelverket (Legemiddelverket i Norge, Läkemedelsverket i Sverige, Medicine and Health Care Products Regulatory Agency (MHRA) i UK, Federal Drug Administration (FDA) i USA).

De nasjonale legemiddelverkene vurderer alle typer medisiner, ikke bare ATMPer, og det er tydelige nasjonale forskjeller når det gjelder erfaring med ATMPer. Her vil det være en fordel med dialog mellom disse nasjonale institusjonene for å gi alle et bredere erfaringsgrunnlag. Samtidig vil internasjonalt samarbeid på EU-nivå med European Medicines Agency (EMA) og dens Committee for Medicinal Products for Human Use (CHMP) og Committee for Advanced Therapies (CAT) være sentralt. Et lite land som Norge vil oftest måtte benytte seg av internasjonalt samarbeid for å kunne gjennomføre kliniske studier av tilstrekkelig robusthet, og dermed blir orientering i det internasjonale regulatoriske landskapet særdeles viktig. 

 

Del 5: Oppsummering av paneldiskusjonen

Deltakerne var enige om at EASAC-rapporten er et godt og viktig dokument for videre arbeid.

 

Her følger en oppsummering av paneldiskusjonen under de overskriftene og seksjonene som Lancet-rapporten og EASAC /FEAM benytter:

Bedre vitenskap

• Forskningen beveger seg til et nytt trinn når norske forskere starter med Fase 2-studier
• Den planlagte nasjonale biobanken av superdonor iPS-celler vil kunne fasilitere kliniske studier
• Nasjonalt og multinasjonalt samarbeid er viktig
• Forskningen trenger tettere samarbeid både med helsevesen og med industri

Bedre finansieringsmodeller

• Det er viktig med tilgjengelig infrastruktur, men også at kapasitet og tilgang sees i nasjonal sammenheng
• Finansiering både for grunnforskning og for igangsetting av kliniske studier

Bedre regulering

• Forskersamfunnet i Norge bør ha tettere samarbeid med Legemiddelverket, og også med EMA og FDA
• Nasjonale regulatoriske regelverk må harmoniseres
• De regulatoriske myndighetene er viktige og må være et sterkt ledd ved kliniske utprøvinger
• Bedre kommunikasjon med pasienter og allmenheten
• Dette er viktige virkemidler for å skape forståelse for muligheter, og også for å synliggjøre og muliggjøre det som kreves for videre utvikling