Kunnskap som beredskap: Systemer for bedre krisehåndtering

Hvordan kan samfunnet i enda større grad enn i dag bruke kunnskap fra akademia for bedre beslutningsgrunnlag ved kriser?
Samarbeidet mellom forskningsmiljøer og operative samfunnsaktører er avgjørende for å styrke beredskapen. Ved å bygge bro mellom akademia, forvaltning og beslutningstagere kan vi legge til rette for mer effektive og kunnskapsbaserte løsninger når samfunnet står overfor utfordringer.

Møtet diskuterte hvordan vi best kan utnytte akademisk kompetanse og erfaringer fra tidligere kriser for å ruste oss bedre for fremtiden og fremtidige kriser.

Kunnskapsbasen ved universitetene er viktig, men også samfunnets og akademias operative evne til å raskt frembringe ny kunnskap. Vi erfarte imidlertid under SARS-CoV-2-pandemien at bruken av akademisk kunnskap var mer basert på tilfeldigheter og dugnadsånd enn gode systemer. Hvordan kan vi fremover sikre at tverrfaglig kunnskap fra Akademia når operative samfunnsaktører til riktig tid for å sikre et så godt beslutningsgrunnlag som mulig? Vil systemer for kunnskapsdeling direkte til beslutningstakere kunne påvirke vår akademiske frihet og faglige uavhengighet?

Snarvei:

Opptak fra møtet i Akademiet

Del 1 – Norsk ekspertgruppe

Akademiets utvalg for vitenskapsrådgivning, ved Lise Lyngsnes Randeberg, leder Akademikerne og professor NTNU, og Gunnveig Grødeland, professor UiO, var faglig ansvarlig for møtet.

Lise L Randeberg — Lise Lyngsnes Randeberg, leder Akademikerne og professor NTNU (Foto: NTNU)

Del 2 – Program for møtet i Akademiet

16:30
Velkommen ved Lise Lyngsnes Randeberg, leder Akademikerne og professor NTNU

16:32
Bidrag fra Akademia under SARS-CoV-2, Gunnveig Grødeland, professor UiO

16:55
Behov for fremtidig beredskap, Guri Rørtveit, direktør Folkehelseinstituttet

17:15
Paneldiskusjon
Hvordan kan vi lage et godt system for effektiv flyt av kunnskap fra Akademia til operative samfunnsaktører?
Kan man etablere et bærekraftig system for finansiering av praktiske og kunnskapsgenererende bidrag?
Hvordan sikre og håndtere uavhengighet i råd?
Hvilke strukturer finnes allerede, og hvordan kan disse videreutvikles?

Hanne Harbo, dekan, Universitetet i Oslo (UiO)

Trygve Ottersen, direktør, Direktoratet for medisinske produkter

Margareth Hagen, rektor, Universitetet i Bergen (UiB)

Anne Kjersti Befring, professor, Universitetet i Oslo (UiO)

Debattleder:

Tone Foss Aspevoll, Akademikerne

18:10
Oppsummering og refleksjoner, Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland