Mot net-zero for byers klimagassutslipp og naturtap

Oppfølgingsmøte i Akademiet 19.6.2025:
Nordmenn har størst boligareal per innbygger i Europa, men det viser seg at vi har liten bevissthet rundt sammenhengene mellom boligpolitikk, klimapolitikk og biomangfold. Det kan faktisk være mye å hente hvis vi får til mer ressurseffektive boliger.

Begrepet ressurseffektivitet innebærer mindre bruk av ressurser som energi og materialer. Sammenlignet med introduksjon av ny teknologi for å begrense utslipp har ressurseffektivitet fått lite oppmerksomhet. I tillegg til reduserte utslipp kan ressurseffektive bygg bidra til mindre målkonflikter, for eksempel mellom bygg og natur og mellom bygg og utslipp.

Energibruken i norske boliger og næringsbygg utgjorde i 2020 78 TWh (37 % av totalen), hvorav elektrisitet utgjorde 63 TWh (55 % av all elektrisitetsbruk). På globalt nivå i 2015 forårsaket bygging og drift av boliger klimagassutslipp på ti milliarder ton (10 GtCO2e), tilsvarende 20 % av de totale utslippene.

Byformen er energieffektiv

FNs ressurspanel har kartlagt mulige strategier til økt ressurseffektivitet i boliger:

Mer effektiv utnyttelse av plass og dermed reduksjon av boligareal, for eksempel gjennom blokkleiligheter istedenfor enebolig og delingsøkonomi
Bruk av tre istedenfor betong, stål, og teglsten som byggematerialet
Økt levetid av bygninger – vedlikehold og renovasjon istedenfor rivning og nybygg
Lettere strukturer
Reduksjon i byggeavfall, for eksempel gjennom bruk av prefabrikkerte komponenter
Gjenbruk av komponenter
Resirkulering av byggematerialet

Modellberegninger viser at det er spesielt den første tilnærmingen som gir stor utslippsreduksjon. Det forskes nå på byform som faktor for å redusere utslipp. Byformen påvirker både bygningsform og behov for infrastruktur og transport.

Klimaforskning er ofte basert på overordnede modeller av teknologier introdusert i store regioner (integrerte vurderingsmodeller IAM). Det er nå arbeid på gang for å utvide IAM til å omfatte gevinst fra materialeffektivitet. FNs ressurspanel undersøkte ulike politiske verktøy og identifiserte viktige virkemidler som bygg-standarder, krav fra planmyndigheter, frivillige sertifiseringsordninger som BREEAM og markeder for gjenbruksprodukter. Deres rapport var et viktig bidrag til å tallfeste potensielle gevinster fra mer effektiv materialbruk, og rapporten har siden blitt brukt av FNs klimapanel og i utformingen av EUs politikk på sirkulærøkonomi og oppgradering av bygninger.

Norges klimapolitikk bygger på Klimakur 2030 som kunnskapsgrunnlag. Klimakur har en lignende sektorinndeling som integrerte vurderingsmodeller og har dermed ikke sett på effekten av redusert materialbruk i byggesektoren eller på andre områder.

Oppfølging

Møtet i Akademiet 19. juni 2025 var en oppfølging til et møte utvalget for vitenskapsrådgivning arrangerte i 2021 basert på en EASAC-rapport om dekarbonisering av bygg. Møtet er et samarbeid mellom Utvalget for vitenskapsrådgivning i Det Norske Videnskaps-Akademi og Norges Tekniske Vitenskapsakademi.

Snarveier:

EASAC-rapport | Opptak fra møtet i Akademiet

Del 1 – Rapporter

Ekspertgruppens oppsummering etter møtet:

Bosetning er en viktig årsak til klimagassutslipp og nedbygging av natur. Arealendringer har negativ påvirkning på 2480 av 2752 truede arter i Norge, mer enn noen annen årsak ifølge Artsdatabanken.

Klimaendringer og utbygging er de viktigste påvirkningsfaktorer på truede og nær truede naturtyper. NRK har avslørt i sin sak ‘Norge i rødt, vidt, og grått’ at det har skjedd 44 000 naturinngrep mellom 2017 og 2022, og at det nedbygges natur på størrelsen av 16 fotballbaner hver dag. Samtidig forårsaker utbygging klimagassutslipp gjennom å basere seg på utslippsintensive byggematerialer som betong og stål. Beregninger av Asplan Viag viser at Norges bygg- og anleggssektor har forårsaket omtrent 16 millioner tonn CO2-ekvivalenter per år over mange år. Beregninger fra NTNU viser at en gjennomsnittlig beboer i fylkene Oslo, Buskerud, Asker og Østfold har 180 tonn byggematerialer i bolig og infrastruktur til disposisjon, og at vei dominerer i alle fylker utenom Oslo.

Norge har forpliktet seg til å redusere klimagassutslipp til null innen 2050 gjennom Parisavtalen. I motsetning til EU er Norge ikke på vei til å oppnå målsettingen. Norge har satt seg som mål å redusere nedbygging av natur og kompensere naturtap andre steder.

Ulike byggemåter og bosetningsstrukturer behøver behøver ulik grad av areal, byggemateriale og energi. Uten å minske arealbruk, materialbruk og energibruk er det umulig å bekjempe både klimakrisen og naturkrisen. Samtidig er bystruktur, bygningskvalitet og korte veier viktig for velferd, tilfredshet og økonomisk produktivitet.

Les oppsummeringen her:
Klima- og naturnøytrale boliger

Professor Are Oust, NTNU Handelshøyskolen:
Notat fremtidige boligbehovsscenarier

Professor Are Oust og hans team har beregnet boligbehovet som følger av endringer i befolkningssammensetningen frem til 2050 i flere av de største byene i Norge.

De har brukt disse tallene for å beregne antall kvadratmeter bolig som må bygges under ulike fremtidsscenarier.

Funnene viser viktigheten av at husholdningene ikke gis insentiver til å bo på flere kvadratmeter enn de ellers ville ha gjort. Særlig ser vi at det å motivere personer over 60 år til å flytte til en mindre bolig når barna flytter ut, har stor betydning for hvor mange kvadratmeter bolig som må bygges. I tillegg viser resultatene viktigheten av å bygge på tomter som legger til rette for høy arealutnyttelse, slik at husholdningene velger å bo i mindre boliger.

Les hele notatet: Fremtidige boligbehovsscenarier

FN-rapport: Resource efficiency and climate change – Material Efficiency Strategies for a Low-Carbon Future

Edgar Hertwich (NTNU) — Professor Edgar Hertwich, NTNU (Foto: NTNU). Edgar Hertwich er nå på vei over til stilling som forsker ved IIASA.

Professor Edgar Hertwich, som ledet Akademiets ekspertgruppe, var èn av fire internasjonalt anerkjente forskere som ledet arbeidet med å lage FN-rapporten:

"This report conducts a rigorous assessment of the contribution of material efficiency to GHG abatement strategies. More concretely, it assesses the reduction potential of GHG emissions from material efficiency strategies applied in residential buildings and light duty vehicles, and reviews policies that address these strategies. It shows that increasing material efficiency is a key opportunity to achieve the aspirations of the Paris Agreement."

Les rapporten: Resource efficiency and climate change

EASAC report: Decarbonisation of buildings: for climate, health and jobs (2021)

Les rapport (pdf )

EASAC-rapport forside Decarbonisation of buildings — EASAC-rapporten Decarbonisation of buildings: for climate, health and jobs.

Europeans spend a very large part of their lives in buildings. So the quality of a building’s indoor environment can have a large effect on the health of its occupants. It can also affect their ability to work and enjoy their activities. A potentially good indoor environment can be created by building designers and builders, but that environment cannot be realised without using energy to provide heating, cooling and ventilation. Much of that energy today is supplied using fossil fuels, which cause buildings to produce about 25% of the EU’s total greenhouse gas (GHG) emissions and so contribute to climate change.

Action must therefore be taken urgently to reduce the energy that is needed to operate the approximately 250 million existing buildings in the EU as well as all the new buildings that may be built in the future. Existing energy supplies must also be replaced with very low carbon alternatives.

Del 2 – Norsk ekspertgruppe

Akademiets utvalg for vitenskapsrådgivning satte ned en norsk ekspertgruppe for å se nærmere på dette temaet.

Bilde	Bilde	Bilde	Bilde	Bilde
Bilde	Bilde	Bilde	Bilde

Ekspertgruppe, øverst fra venstre:

Edgar Hertwich, professor NTNU (leder) (Foto: NTNU), Arnkell Jonas Petersen, førsteamanuensis NMBU (Foto: NMBU), Kristin Fjellheim, forskningsleder Sintef (Foto: Sintef), Are Oust, professor NTNU Handelshøyskolen (Foto: NTNU), Eivind Selvig, cand.scient. Civitas (Foto: Civitas), Erlend Eide Bø, senior researcher, Statistisk Sentralbyrå (SSB) (Foto: SSB), Gro Sandkjær Hanssen, forsker Oslomet (Foto: Privat), Katharina T. Bramslev, Utviklingssjef 2050 LINK arkitektur (tidl.daglig leder Grønn Byggallianse (Foto: Link Arkitektur) og Rolf André Bohne, professor NTNU (Foto: NTNU). Vigdis Vandvik, professor UiB har også bidratt i arbeidet.

Del 3 – Program for møte i Akademiet

09:00
Velkommen ved Marina Toftings, leder for kommunikasjn og samfunnskontakt, Det Norske Videnskaps-Akademi

Mot net-zero for byers klimagassutslipp og naturtap

09:10
Å forebygge naturtap på plannivå, Vigdis Vandvik, Professor, Institutt for biovitenskap, Senterleder, CeSAM senter for bærekraftig arealbruk, UiB

09:25
Klimavern i bebyggelse på bygnings- og plannivå, Edgar Hertwich, professor i industriell økologi ved institutt for energi og prosessteknikk, NTNU

09:50
Forbildeprosjekter i Norge og Norden, Erlend Seilskjær, fagsjef i FutureBuilt

10:00
Bærekraftige bygninger eksisterer allerede – evaluering av den miljømessige betydningen av bevaring av bygg, Kristin Fjellheim, Forskningsleder, Bygninger og installasjoner, SINTEF Community

10:20
Scenarier for etterspørsel, Are Oust, professor NTNU Handelshøyskolen

Viktige løsningsstrategier

11:00
Hva gjør Danmark? Harpa Birgisdottir, Professor, Institut for Byggeri, By og Miljø, Aalborg Universitet

11:15
Sirkulære verdikjeder i byggebransjen, Marie Harbo Dahle, SoCentral, Sirkulær Ressurssentral

11:30
Kommunen som pådriver for sirkularitet, Maren Elise Olsen, Leder Ombruksavdelingen, Bergen kommune

11:40
Skatter og avgifter som drivere og nøkkel til å forme etterspørsel, Erlend Eide Bø, senior researcher, Statistisk Sentralbyrå (SSB)

11:50
Finans som virkemiddel for rehabilitering og grønne prosjekter, Endre Jo Reite, direktør personmarked, BN Bank

Møteleder: Rolf Andrè Bohne, professor NTNU

Omsetting til løsninger i lover, forskrifter og i praksis

13:00
Vitenskapens anbefalinger, Edgar Hertwich, professor i industriell økologi ved institutt for energi og prosessteknikk, NTNU

13:10
Hvordan jobber regjeringen med løsninger? Statssekretær Martin Østtveit-Moe, Kommunal og distriktsdepartementet

13:30
Paneldiskusjon – Beate Svenningsen, NHO Byggenæring, prosjektleder for bedriftenes bidrag i klimapartnerskapet, Mie Fuglseth, Grønn Byggeallianse, Hilde Solli, Oslo Kommune, Statssekretær Martin Østtveit-Moe, Kommunal og distriktsdepartementet

14:15
Avslutning ved Edgar Hertwich, professor i industriell økologi ved institutt for energi og prosessteknikk, NTNU

Møteleder: Ruth Astrid Sæter